Som jeg nevnte i forrige innlegg, skal jeg her skrive om hva teateret betyr for meg.
Jeg begynte som skuespiller i barnegruppa, i det som den gang het Kolsås Barne og ungdomsteater, i 1999. Jeg føler jeg ble godt mottatt og fløt straks inn i gruppa. Den første forestillingen jeg var med på var: Rødhette, hvor jeg skulle spille rev. Hehe...Hadde 4-5 replikker.
Husker en morsom episode fra en rødhetteforestilling.
Vi skulle liksom hører på bjørnemor som skulle fortelle en fortelling, altså om rødehette.
Reven og Ekornet skulle være litt urolige, de hadde litt problemer med å sitte stille. Reven var som sagt meg.
Videre skulle vi leke sisten (harn), og jeg og han som spillte ekon løp rundt et tre og lekte. Plutselig bak treet mister jeg bøylen med reveørene, og hva tror du skjer. Når jeg kommer fram på scenen, er jeg halveis uten ører. Det vil si at jeg holdt på å ta på bøylen med ørene når jeg kom fram fra treet.
Hehehe....blir stadig vekk minnet på det, siden jeg har det på film hjemme.
Hva liker jeg med teateret og hvordan har teateret påvirket meg som person?
Jeg elsker teateret for der kan jeg være en annen person enn meg selv. Jeg kan gi slipp på stress og lekser for noen timer. Det er deilig. Teateret var reddningen min da jeg gikk i 1. VGS i 2006- 2007.
På den tiden ble jeg nemlig mobbet, av en viss person som gikk i samme klasse som meg. Dette vedtok over lang tid uten at læreren oppdaget det. Først på slutten av 1Vgs, oppdaget hun det.
Jeg klarer fremdeles ikke og glemme det helt.
Men jeg har likevel tilgitt ham som sto for mobbingen. Han er egentlig en veldig hyggelig gutt, selv om han kan litt mer innenfor media enn oss andre. Selv begynner jeg smått om sen og ta ham igjen når det gjelder karakterer i media.
Men tilbake til teateret: Teateret var redningen for meg da, ellers hadde jeg mest sannsynlig brutt helt sammen. Satt med veldig liten selvtillit rett etter mobbingen tok slutt, og dette er noe som fremdeles bygges opp igjen. Teateret ga meg ihvertfall rom for å slippe vekk fra alt det triste og konsentrere meg om noe som var langt morsommere.
Teateret har hjulpet meg en del med å bygge opp selvtilliten igjen, via å gi meg troen på at jeg kan noe. Akkurat som Obama sa omtrent et dusin ganger under seierstalen: YES, WE CAN!!!!
Et av de gode tingene med teateret er det gode sammholdet hele gruppa har. Her kan man snakke om hva som helst uten å bli mobba for det. Man kjenner som regel også hverandres begrensninger, fysisk sett. Dette gode samholdet gir selvfølgelig resultater på scenen, som jeg føler er mitt tredje hjem. Mine andre hjem er, Det huset jeg bor i her i norge, Danmark, mitt andre hjemland.
I love to be on a stage, because i feel that i and the other in the theater does someone happy. I really enjoy to be a part of it.
Det er noe med det å stå på scenen. Man forteller en historie, og spiller den ut til publikum. Og belønningen er gleden vi ser i barn og voksnes øyne og ansikt.
Teateret har vært med på å gjøre meg til det mennesket jeg er på innsiden i dag. Jeg har litt bedre selvtillit, og jeg tør å holde foredrag og muntlige fremføringer foran læreren.
Kort sagt: I LOVE THE THEATER!
